Hva er et domene? Definisjoner og eksempler

Et domene er et globalt unikt og karakteristisk navn på en logisk avgrenset del av internett, for eksempel et nettsted. Domener har følgende form: www.example.com.

Å måtte huske IP-adressene til webservere for å få tilgang til nettinnhold er vanskelig og tidkrevende for mennesker. Derfor ble det utviklet et brukervennlig alternativ: domenet. Dette er en alfanumerisk metode som gjør det enklere for folk å få tilgang til nettsteder.

Hva er et domene?

Et domene er en viktig del av en URL (Uniform Resource Locator) og angir hvor en nettressurs befinner seg i et hierarkisk strukturert domenenavnsystem (DNS). Navneserveren har til oppgave å oversette domenet til en IP-adresse. Deretter er det spesialiserte webservere som har ansvaret for å finne IP-adressene. Denne prosessen fungerer på samme måte som en nummeropplysningstjeneste. En bruker skriver inn domenet www.example.com i nettleserens søkefelt, og en forespørsel sendes deretter til den tilhørende navneserveren. Ved mottak hentes www.example.com deretter fra databasen, og den lagrede IP-adressen overføres til nettleseren.

Eksempler på domenestruktur og domenetyper

Et fullstendig domenenavn kalles et fullstendig kvalifisert domenenavn (FQDN). Et FQDN angir den nøyaktige plasseringen til en måldatamaskin i domenenavnsystemets trehierarki og består av to deler: vertsnavnet og domenenavnet. Følgende eksempel viser FQDN-et til en fiktiv e-postservermailserver.example.com.

Mens mailserver står for vertsnavnet, angir example.com domenet der den aktuelle datamaskinen befinner seg. For vertsnavn på servere som driver nettsteder, brukes vanligvis www.example.com..

Merk at det fullstendige domenenavnet skiller seg fra internettadresser som vi bruker til daglig, ved at det avsluttes med et punktum. Dette skyldes domenenavnsystemets hierarkiske struktur, og derfor oppgis domenene i rekkefølge fra det høyeste nivået og ned til rotetiketten.

Fra høyre til venstre er domenets eksempelstruktur som følger: rotetikett, toppdomenenavn (TLD), andredomenenavn (SLD) og tredjedomenenavn. Det fullstendige domenenavnet (FQDN) på www.example.com. består til og med av fire deler. I prinsippet kan domener inneholde ytterligere underdomener under tredjedomenenavnet.

Rotetikett

Det første nivået i domenenavnsystemet kalles rotetiketten, eller null-etiketten. Rotetiketten til et FQDN er definert som tom og vises vanligvis ikke for nettbrukere. Oppføringer på navneservere og ressursposter må imidlertid være fullstendige FQDN-er, etterfulgt av et punktum etter toppdomenet – www.example.com..

Toppnivådomene (TLD)

Siden rotdomenet er definert som tomt, utgjør toppdomenene det høyeste nivået i navneoppløsningen. Toppdomenene administreres av nettverksinformasjonssentre (NIC). Oppgavene som et NIC må utføre inkluderer drift av en navneserver og tildeling av andre nivå-domener under TLD-et. IANA (Internet Assigned Numbers Authority), en avdeling av den sentrale internettforvaltningen ICANN, skiller mellom to hovedgrupper av toppnivådomener, som er generiske TLD-er som .com og .net, og landsspesifikke TLD-er (ccTLD-er) som .us eller .co.uk. Noen av de generiske toppdomenene drives som sponsede toppdomener av spesielle interessegrupper eller bedrifter. Registrering av et slikt domene kan være knyttet til spesielle krav eller betingelser. Siden toppdomener vises som den siste delen av et domene, blir de ofte referert til som «domeneendelser». Når det gjelder eksempeldomenet, tilsvarer endelsen .com toppdomenet.

Andreordensdomene (SLD)

Et andreordensdomene er et fritt valgt navn under et toppdomene. Et eksempel er «example» i navneområdet «com». Tildeling av andreordensdomener skjer alltid i forbindelse med det overordnede toppdomenet. En NIC-akkreditert registrar i privat sektor har normalt ansvaret for navnetildeling i forbindelse med B2C-virksomhet. Domener kan kjøpes og registreres her.

Tredjenivådomene

Domener på tredje nivå kalles selvfølgelig tredjenivådomener. I et FQDN plasseres disse foran domenet på andre nivå. Ved å inkludere et tredjenivådomene kan du definere en underadresse som skiller ulike seksjoner fra hverandre. Domeineiere har muligheten til å tilby andre destinasjonssider, tjenester eller servere. Vanlige navn på tredjenivådomener er www for webtjenester, m for mobiltjenester, mail, imap eller pop3 for e-postservere, samt ulike landskoder for språkspesifikke tjenester. Et tydelig eksempel er den elektroniske leksikonet Wikipedia. Nettstedet kan tilbys på forskjellige språk takket være tredjenivådomenet:

Den engelske nettsiden nås ved å bruke tredjenivådomenet «en ». Ved å bruke «de» blir du sendt videre til den tyske nettsiden. Et tredjenivådomene gir også bedrifter muligheten til å vise at de har avdelinger på ulike steder og ønsker å tilby en regionalt rettet tjeneste eller et produkt på en egen nettside under det samme andrenivådomenet (f.eks. firmanavnet).

Tredjenivådomener kalles ofte«underdomener». Dette begrepet er imidlertid ikke begrenset til tredjenivådomener.