Hva er et kringkastingsdomene?

Nettverksverter kan sende kringkastingsmeldinger til alle porter i et nettverk. Alle enheter som mottar denne kringkastingen, inngår i kringkastingsdomenet. Men hvordan kan man begrense domenet og kun sende kringkastinger til bestemte enheter?

Hvordan fungerer kringkastingsdomener?

Broadcast-domenet er nettverket av enheter som mottar en broadcast. Vertsmaskinen sender en broadcast til broadcast-adressen, og alle deltakere i domenet mottar denne. Vertsmaskinen trenger ikke å kjenne de andre enhetenes IP-adresser for å sende en broadcast til enhetene i nettverket.

Et kringkastingsdomene kan omfatte et helt nettverk eller bare et utvalg av enheter i nettverket. Kringkastingsdomener kan også opprettes innenfor et lokalt nettverk (LAN). Alle tilkoblinger innenfor domenet deler det samme lag 2-segmentet. Dette betyr at de er koblet sammen på datalinklaget.

Alle noder som er koblet sammen via svitsjer og repeatere, inngår vanligvis i samme kringkastingsdomene. Domenet avsluttes imidlertid ved en ruter, siden denne nettverksenheten opererer på nettverkslaget (lag 3). Derfor inngår ikke datamaskiner som kobler seg til hverandre via internett i samme kringkastingsdomene.

VLAN-er brukes til å dele opp et kringkastingsdomene innenfor det samme lag 2-segmentet, slik at domenene kan fungere som om de var opprettet fra forskjellige fysiske nettverk. Virtuelle nettverk gjør det mulig å avgrense et kringkastingsdomene uten behov for flere rutere.

Hvorfor er kringkastingsdomener nødvendige?

Det er viktig at alle enheter i et nettverk kan kommunisere med andre enheter uten å måtte opprette direkte forbindelser. Dette er særlig viktig når IP-adressene til andre noder ikke er kjent. Sendinger forekommer ofte ved bruk av ARP og DHCP, som begge er tilfeller der det blir bedt om nettverksinformasjon.

Disse forespørslene bør imidlertid begrenses til et bestemt område, da de krever mye tid, særlig når det opprettes tilkobling til internett. Det er også best å unngå å oversvømme resten av nettverket med unødvendig kommunikasjon. For å forhindre dette har kringkastingsdomenet klare retningslinjer for kringkasting til enheter.

Ulemper ved kringkastingsdomener

En kringkasting er en melding, det vil si en liten datapakke, som sendes til alle deltakere i domenet. Dette belaster nettverket og enhetene i det. Hver forespørsel må behandles, selv om informasjonen ikke er relevant for mottakeren. Siden kringkasting ofte er avgjørende for jevn kommunikasjon i et nettverk, bør domener ikke fjernes. Hvis et kringkastingsdomene er for stort, kan det oppstå problemer.

Hjemmenettverk bør ikke ha problemer hvis antallet enheter er lavt. Store nettverk, som i bedrifter, offentlige etater og universiteter, bør deles inn i separate domener. Dette reduserer unødvendig trafikk og opprettholder normal overføringshastighet. Når man deler inn domenene, er det også viktig å hindre at tjenester som DHCP får tilgang til de andre domenene. Dette kan løses ved hjelp av teknologier som DHCP-relé, som kan kommunisere utenfor grensene til et kringkastingsdomene.

Hva er forskjellen mellom et kringkastingsdomene og et kollisjonsdomene?

Begge domenetypene beskriver logiske underinndelinger av et nettverk, men de tar for seg ulike utfordringer. Kringkastingsdomenet angir hvilke nettverksdeltakere som kan nås av en kringkasting. Kollisjonsdomenet beskriver derimot den delen av nettverket hvor datapakker kan kollidere. Dette skjer når to nettverksenheter sender data samtidig innenfor en bestemt del av kollisjonsdomenet.

Mens et kringkastingsdomene kun kan avbrytes av rutere, er kollisjonsdomener begrenset av svitsjer. Det kan ikke oppstå en kollisjon mellom to sluttbrukerutstyr som er koblet til en svitsj. I stedet oppstår kollisjonen mellom svitsjen og sluttbrukerutstyret. Dette skyldes at de to fenomenene, kringkasting og kollisjon, foregår på ulike lag i OSI-modellen. Mens en kringkasting sendes på sikkerhetslaget (lag 2), oppstår kollisjoner på det fysiske laget (lag 1).