Hvis du ikke kan eller ikke ønsker å sette opp ditt eget datasenter, er skytjenester løsningen. Denne databehandlingsmodellen byr på flere fordeler som er attraktive både for privatpersoner og internasjonale selskaper. Men hva er egentlig skytjenester? Vi tar en nærmere titt på denne databehandlingsmodellen og forklarer fordelene og ulempene ved den.

Hva er skytjenester?

Å etablere et eget datasenter er tidkrevende og kostbart. I tillegg til at det krever spesialister for oppsett og vedlikehold, kan man ikke skalere det etter behov. Dette fører ofte til at det stilles flere ressurser til rådighet enn det som faktisk trengs, noe som gjør hele prosessen ganske ineffektiv.

Skybaserte tjenester løser mange av disse problemene. I stedet for å kjøpe, installere og vedlikeholde teknologien selv, benytter bedrifter og privatpersoner nettbaserte tjenester som driftes av én enkelt leverandør. På denne måten drar brukerne nytte av stordriftsfordeler, samt muligheten til å skalere kapasiteten raskt, enkelt og dynamisk. I de fleste tilfeller foregår denne formen for moderne outsourcing gjennom en leiemodell.

Når det gjelder skytjenester, kan tilbudene variere fra skylagringsplass som tilbys via eksterne servere til å ha infrastruktur i skyen, der brukerne får tilgang til hele datasentre via internett.

Ifølge en rapport fra National Institute of Standards and Technology må tjenester oppfylle visse kriterier for å kunne betegnes som skybasert databehandling:

  • Selvbetjening på forespørsel: Brukerne skal alltid kunne be om de ressursene de trenger på egen hånd, uten å måtte kontakte tjenesteleverandøren.
  • Bred nettverkstilgang: Cloud computing må være tilgjengelig via internett og gjennom standardiserte mekanismer og protokoller som sikrer bred tilgjengelighet.
  • Ressurspooling: Pooling av flere databehandlingsressurser er et grunnleggende krav for cloud computing. Dette gjøres i form av serverfarmer, som dynamisk tildeler og omfordeler ressurser, som prosessorkraft og lagringsplass, for å tilfredsstille behovene til flere brukere. Kunder trenger ikke å vite den nøyaktige plasseringen av ressursene de bruker.
  • Rask elastisitet: Levering av kapasitet må være rask og behovsbasert. I noen tilfeller kan skalering skje automatisk uten at brukere eller tjenesteleverandører trenger å gripe inn.
  • Målt tjeneste: Bruken av skytjenester overvåkes til enhver tid, noe som skaper større gjennomsiktighet for både leverandører og brukere.

På samme måte som et kraftverk er kjernen i et strømnett, er cloud computing vanligvis også sentrert rundt et stort datasenter eller en serverpark, der ressursene fra flere datamaskiner eller servere samles. Dette kalles grid computing og gir høy ytelse. I kombinasjon med virtualisering kan det opprettes individuelle virtuelle instanser for brukerne i nettverket. Nettverkstilgangen fungerer sømløst, slik at brukeren ikke trenger å vite nøyaktig hvor dataene deres er lagret.

Hvilke typer skytjenester finnes det?

Det finnes nå et bredt utvalg av skyløsninger på markedet. I tillegg til pris og kundestøtte skiller disse alternativene seg hovedsakelig fra hverandre når det gjelder tjenestens omfang og distribusjonsmodellen. Begrepet «tjenestens omfang» refererer til tjenestens rekkevidde, mens distribusjonsmodellen angir hvilken type sky det dreier seg om.

Tjenestemodell

Et lag tilsvarer et bestemt tjenestenivå, og de ulike «as a service»-nivåene, eller lagene, beskriver tjenestens omfang. De presenteres vanligvis ved hjelp av en pyramidemodell. «Infrastructure as a service» har det største omfanget, mens «Software as a service» fokuserer på spesifikke applikasjoner.

  • Infrastructure as a Service (IaaS): På dette nivået tilbyr leverandørene komplette maskinvareløsninger: prosessorkraft, lagringsplass og nettverksteknologi. Instansene som er tilgjengelige for brukeren, er fullstendig virtuelle og inngår i ressurspoolen. IaaS kan fungere som grunnlag for videre lag, men tilbys også som et frittstående produkt.
  • Platform as a Service (PaaS): Dette laget går et skritt videre ved å tilby et komplett skymiljø i stedet for bare maskinvare. PaaS henvender seg primært til programvareutviklere. Tjenesteleverandører tilbyr et bruksklart utviklingsmiljø i skyen, som er hostet på deres maskinvare. Dermed sparer programmerere både tid og penger ved at de ikke trenger å etablere og vedlikeholde miljøet selv.
  • Software as a Service (SaaS): På det øverste laget tilbys brukerne programvareløsninger fra skyen. SaaS er hovedsakelig beregnet på en typisk sluttbruker, siden de ikke trenger å bekymre seg for å installere og vedlikeholde programvare, og har tryggheten i at maskinvaren er tilstrekkelig kraftig. For å få tilgang til programvaren bruker brukerne enten en nettleser eller et begrenset program som laster inn programvaren fra skyen.
  • Everything as a Service (XaaS): I tillegg til de tre lagene nevnt ovenfor tilbyr leverandører også andre tjenester. I dette tilfellet brukes imidlertid «as-a-service»-terminologien ofte i markedsføringsøyemed. En XaaS kan generelt alltid tilskrives et annet nivå eller kan til og med ikke ha noe med cloud computing å gjøre. For eksempel er Humans as a Service (HuaaS) ganske enkelt en form for crowdsourcing der en gruppe mennesker utfører oppgaver over internett.

Distribusjonsmodeller

Distribusjonsmodellene angir om instansene er reservert for én enkelt kunde eller deles med andre. Distribusjonsmodellene kategoriseres ut fra om en sky er delt og hvem den deles med.

  • Privat sky: Serverne brukes utelukkende av én kunde. En privat sky kan være lokalt installert (intern sky), men det er ikke et krav. Selv hos en hostingleverandør som benytter en serverpark, er det mulig å bruke dedikert maskinvare som andre kunder ikke har tilgang til.
  • Fellesskapssky: Fellesskapsskyen fungerer på samme måte som en privat sky, bortsett fra at flere personer deler en dedikert maskinvareinstans. Samlingen av brukere skjer imidlertid ikke tilfeldig. I stedet blir kunder fra samme bransje eller med lignende interesser ofte gruppert sammen. Videre kan fellesskapsskyen enten administreres internt i et selskap eller eksternt. Målet er å spare ressurser sammenlignet med å drive flere private skyer.
  • Offentlig sky: Denne typen distribusjonsmodell tilsvarer den egentlige ideen bak skyen. Det vil si at du deler en serverforbindelse med allmennheten. Som bruker kan du ikke se eller endre hvem andre som har tilgang til serverressursene.
  • Hybrid sky: Denne modellen er en kombinasjon av en privat sky og offentlige skyer. Dette betyr at et selskap eller en person kan bestemme hvilke deler av driften som skal være private – for eksempel sikkerhetsaspekter – og hvilke som skal være offentlige.

Hva er fordelene og ulempene ved skytjenester?

Skybaserte tjenester har betydelige fordeler, særlig for små og mellomstore bedrifter. For slike bedrifter er det kostbart å etablere en IT-infrastruktur, og det krever kontinuerlig support og vedlikehold fra dedikert personale. I tillegg er det ideelt at et datasenter vokser i takt med selve organisasjonens vekst. Siden dette tradisjonelt sett er vanskelig å oppnå, har bedrifter en tendens til å kjøpe inn ny maskinvare i faste sykluser basert på en estimering av deres fremtidige behov. Dette fører ofte til at det kjøpes inn flere ressurser enn det som faktisk er nødvendig.

I tillegg til skalerbarhet byr skytjenester på flere fordeler. Profesjonelle serverparker, slik som de som brukes av skyleverandører, er langt sikrere enn det de fleste organisasjoner klarer å oppnå på egne anlegg. Dedikert sikkerhetspersonell og serverspesialister beskytter datasenteret mot henholdsvis fysiske og digitale angrep, mens brannsikkerhetseksperter sørger for at dataene er trygge mot brann. Til slutt utfører de fleste leverandører av skytjenester obligatoriske sikkerhetskopieringer av alle data.

Skybaserte tjenester har imidlertid også noen ulemper, og det er grunnen til at noen fortsatt ikke har gått over til dem. Generelt sett er man avhengig av leverandøren og dennes konfigurasjoner. Hvis de opplever tekniske problemer, vil dette få direkte innvirkning på driften din. Videre krever skybaserte tjenester en sterk og stabil internettforbindelse for å fungere optimalt og for å sikre at de ansatte kan arbeide effektivt.

Det største bekymringsmomentet når det gjelder skyløsninger, er personvernet. Selv om det er riktig at dataene er sikret i datasenteret eller serverparken, utgjør overføring av disse dataene over internett alltid en sikkerhetsrisiko. Videre er også plasseringen av datasenteret avgjørende. Hvis datasenteret for eksempel ligger i USA, er skyleverandøren i henhold til Patriot Act forpliktet til å utlevere data til amerikanske myndigheter på forespørsel. Det er derfor forståelig at mange er nølende når de skal bestemme seg for om de skal bruke skytjenester eller ikke.

Fordelene ved skytjenester

  • Ingen anskaffelseskostnader
  • Ingen kapitalbinding
  • Skalerbar etter behov
  • Ingen behov for interne spesialister
  • Datasentrene er godt vedlikeholdt og sikre

Ulemper ved skytjenester

  • Krever en stabil og rask internettforbindelse
  • Bekymringer knyttet til personvern
  • Avhengighet av leverandøren (leverandørbinding)
  • Sikkerhetsrisiko under overføring
  • Lave priser per enhet gjør det fristende å bestille flere ressurser enn du trenger

Når begynte bruken av skytjenester?

Å koble datamaskiner sammen i nettverk for å gi brukerne mer prosessorkraft og lagringsplass er ikke noe nytt. Hoveddatamaskiner på 1950-tallet hadde allerede tatt et skritt i retning av skytjenester. På den tiden kunne brukerne få tilgang til hoveddatamaskinen via flere andre terminaler i organisasjonen (i bedrifter eller på universiteter) og utnytte dens kapasitet. I begynnelsen skjedde dette imidlertid på timeshare-basis, der brukerne måtte reservere tid for å kunne benytte seg av hoveddatamaskinens prosessorkraft.

I løpet av de påfølgende tiårene ble virtualisering utviklet, noe som gjorde det mulig å gjenskape datamaskininstanser på en abstrakt måte. Til slutt, med oppfinnelsen av internett, ble slike virtuelle miljøer gjort tilgjengelige på nettet og kom i kommersiell bruk for et stadig større antall brukere på 1990-tallet.

På dette tidspunktet ble begrepet «skyen» stadig mer kjent, men det var først ved årtusenskiftet at bedrifter og privatpersoner begynte å vise stadig større interesse for teknologien. De første skytilbudene var individuelle tjenester, for eksempel et sted å dele filer eller Google Sheets og Docs, der flere brukere kan jobbe samtidig på et dokument. Samtidig begynte imidlertid også Amazon å tilby sine enorme serverparker til andre brukere. Dette er kjent som Amazon Web Services (AWS) og gjør det mulig for andre selskaper å bruke e-handelsgigantens infrastruktur og kjøre programvare på den.

I dag er skytjenester en del av hverdagen for mange mennesker. De fleste smarttelefoner (eller, i bredere forstand, tingenes internett) er kontinuerlig koblet til skyen. For eksempel lastes bilder som brukerne tar med smarttelefonen sin automatisk opp til Apples eller Googles skytjeneste, slik at man kan få tilgang til dem fra andre enheter.

Go to Main Menu