Hvordan kan du øke passordsikkerheten?

Passord er nøklene til våre digitale identiteter. Et sterkt passord utgjør det første forsvaret mot nettkriminelle. Statistikk viser imidlertid at 36 % av de britiske respondentene bruker samme passord på mellom 5 og 10 nettsteder, og at 35 % innrømmet at de endrer passordet sitt hver dag eller flere ganger i uken.

Hva er kravene til passordsikkerhet?

Mange bruker fortsatt svake eller lett å gjette passordkombinasjoner. For å sikre et høyt sikkerhetsnivå bør man ta hensyn til flere faktorer. Å velge et sikkert passord og bruke en passordbehandler kan betraktes som grunnleggende elementer i passordsikkerhet.

Hva gjør passord sikre?

Selv om sikre passord alene ikke kan gi absolutt beskyttelse mot angrep fra nettkriminelle, er det likevel avgjørende å opprette et sikkert passord for å beskytte kontoene dine. Brukere kan sjekke om det valgte passordet er sikkert ved å følge en rekke kriterier:

• Lengde: Lengden på et passord spiller en avgjørende rolle, da lengre passord er eksponentielt vanskeligere å knekke enn kortere. Et sterkt passord bør være minst 12 til 16 tegn langt.

• Kompleksitet: Et sikkert passord bør inneholde store og små bokstaver, tall og spesialtegn som @, # eller $. Denne variasjonen gjør det vanskeligere både for mennesker og automatiserte verktøy å gjette passordet.

• Uforutsigbarhet: Unngå enkle mønstre eller gjenkjennelige ord i passord, da nettkriminelle ofte bruker ordbokangrep og tester vanlige passord.

• Unikhet: Ikke bruk samme passord på flere tjenester og plattformer. Bruk i stedet unike passord for hver nettjeneste.

• Regelmessige oppdateringer: Spesielt for kritiske tjenester kan regelmessig oppdatering av passord redusere risikoen for utnyttelse på grunn av tidligere sikkerhetsbrudd.

Å velge riktig passordbehandler

Passordbehandlere er praktiske verktøy for å generere og lagre komplekse passord på en sikker måte. Når du skal velge riktig passordbehandler, bør du sørge for at den støtter ende-til-ende-kryptering og har funksjoner som varsler om sikkerhetsbrudd eller sikkerhetsrevisjoner. Regelmessige oppdateringer er et annet tegn på at passordbehandleren er pålitelig.

Store passordlekkasjer de siste årene

Hver dag overlater vi enorme mengder sensitiv data til selskaper og teknologi, og passord er ofte den eneste beskyttelsen – en beskyttelse som det ser ut til at ikke tas alvorlig nok. Dette fremgår tydelig av de mange datainnbruddene i nyere nettverkshistorie. Nettkriminelle har gjentatte ganger fått tilgang til påloggingsopplysninger ved hjelp av metoder som skadelig programvare, phishing-e-poster eller brute force-angrep, og stjålet konfidensielle brukerdata . Nedenfor følger en oversikt over noen av de mest alvorlige hendelsene:

• LinkedIn (2012, 2016): LinkedIn ble hacket i 2012, noe som førte til tyveri av over 6,5 millioner hashede passord. I 2016 dukket ytterligere 117 millioner påloggingsopplysninger fra dette hacket opp på det mørke nettet.
• Yahoo (2013, 2014): Et av de største sikkerhetsbruddene noensinne rammet Yahoo. Mellom 2013 og 2014 ble totalt tre milliarder kontoer kompromittert, inkludert brukernavn, passord og sikkerhetsspørsmål.
• Adobe (2013): Mer enn 150 millioner Adobe-brukerkontoer ble stjålet under et brudd, og mange av passordene var dårlig kryptert.
• Facebook (2019): Facebook avslørte at millioner av brukerpassord var lagret i ren tekst på interne servere. Selv om dataene ikke lekket ut eksternt, understreket hendelsen behovet for sikre rutiner selv på bedriftsnivå.
• Collection #1-#5 (2019): I januar 2019 ble over to milliarder e-postadresser og passord fra ulike kilder, inkludert kjente og tidligere ukjente lekkasjer, publisert som en del av denne megalekkasjen.
• Twitter/X (2022): Et sikkerhetsbrudd avslørte personopplysninger fra over 5,4 millioner kontoer, inkludert telefonnumre og e-postadresser, på grunn av en feil.
• RockYou (2024): RockYou2024 var et massivt datalekkasje, ansett som et av de største noensinne, bestående av over 9,9 milliarder passord samlet fra ulike kilder.

Disse hendelsene understreker hvor avgjørende cybersikkerhet er. Resultatene fra en representativ undersøkelse utført av GMX blant 1 050 personer er desto mer oppsiktsvekkende: 64 % oppga at de bruker det samme passordet til noen, eller til og med alle, sine nettkontoer, mens bare 21 % bruker et eget passord til hver enkelt av dem. GMX-undersøkelsen fra 2019 avslørte også at 9 % aldri hadde endret passordet til sin primære e-postkonto, noe som gjør dem svært sårbare.

Slik sjekker du passordsikkerheten

Å sjekke sikkerheten til passordene dine er et avgjørende skritt for å beskytte dine digitale kontoer mot uautorisert tilgang eller etter datalekkasjer. Det finnes ulike metoder og verktøy som kan brukes til å sjekke om passordene dine har blitt kompromittert, oppfyller gjeldende sikkerhetsstandarder eller er for svake.

Nettbaserte tjenester for kontroll av datalekkasjer

• Have I Been Pwned (HIBP): En av de mest kjente og pålitelige plattformene er Have I Been Pwned (HIBP). Her kan du sjekke om e-postadressen eller passordet ditt har blitt kompromittert i et kjent datainnbrudd. Ved å oppgi e-postadressen din får du en liste over nettsteder som er berørt av lekkasjer der opplysningene dine kan ha blitt stjålet. Nettstedet tillater også direkte passordkontroll, og sikrer anonymitet gjennom spesialiserte hashing-teknologier.
• Google Security Check: Google tilbyr en integrert funksjon for passordkontroll i Chrome. Nettleseren varsler deg hvis noen av dine lagrede passord har vært del av et datainnbrudd. I tillegg kan du utføre en omfattende sikkerhetskontroll via Google-kontoen din, som også identifiserer svake eller gjenbrukte passord.
• Sikkerhetsfunksjoner i passordbehandlere: Mange moderne passordbehandlere tilbyr en funksjon for å sjekke dine lagrede passord. Disse verktøyene skanner etter svakheter, duplisert bruk og kjente sikkerhetshendelser. På denne måten får du en klar oversikt over hvilke passord som må oppdateres.

Test av passordstyrke

I tillegg til å sjekke for datalekkasjer, er det viktig å vurdere hvor sterke passordene dine er. Det finnes mange verktøy som kan hjelpe deg med dette ved å vurdere lengden, kompleksiteten og entropien (tilfeldigheten) til et passord. Disse tjenestene simulerer også hvor lang tid det vil ta å knekke passordet ditt ved hjelp av et brute-force-angrep. For eksempel kan passordet 123456 knekkes på mindre enn et sekund, mens et sterkere passord som X$4g8JwQ!a_%j kan motstå angrep i mange år.

Manuell gjennomgang og overvåking

Hvis du vet at en bestemt plattform har blitt rammet av et datainnbrudd, bør du sjekke om du har en konto der. Endre passordene dine umiddelbart, spesielt hvis du har brukt de samme passordene på andre nettsteder. Det kan også være nyttig å følge med på nyheter om cybersikkerhet eller plattformer som Reddit (f.eks. subredditen [r/netsec]) for å holde deg oppdatert om nye datainnbrudd. Sikkerhetshull blir ofte rapportert der tidligere enn gjennom offisielle kanaler, slik at du kan iverksette forebyggende tiltak i tide. I tillegg tilbyr verktøy som HIBP e-postvarsler som varsler deg når e-postadressen din dukker opp i et nytt datainnbrudd.